En tissetrengt brobygger

I vinter gikk jeg en lang tur sammen med kona mi. Vi gikk langt utenfor allfarvei, og gikk oss til slutt fast. Vi hadde kommet til ei stor myr med en bekk midt gjennom. Vi sukket tungt og tenkte vi måtte gå en lang omvei rundt et stort vann. Men da så vi at det var ei gammel og forfallen bru som lå over bekken. Den kunne vi bruke selv om den var råtten og skrøpelig. Vi hjalp hverandre og kom oss til slutt over og kunne fortsette turen ved godt mot.

Etterpå tenkte jeg på kjærlighetsvisa til Halfdan Sivertsen, og strofen: "Når vi må over mang en liten avgrunn, og ofte på ei falleferdig bru: Ingen e' så god som du da, Ingen e så god som du". Nå måtte ikke vi riktig nok ikke over en avgrunn, men det var veldig fint med ei bro over bekken og myra likevel. Ellers måtte vi ha tatt en lang og kronglete omvei.

Jeg fortsatte å tenke på hvor mange det er som har som hobby å bygge murer istedenfor broer. Litt dum og ødeleggende hobby, egentlig. Det hadde ikke hjulpet mye med en mur over myra for oss i alle fall. Men mange partnere (og andre) har faktisk funnet en slags tilfredstillelse i å bygge murer mellom seg og den andre. Ofte fordi den ene begynte å bygge en mur for å beskytte seg mot sårende ord og handlinger. Derfor måtte den andre gjøre det samme når det kom «piler» tilbake. «Piler» i form av et «takk for sist», et sukk, et tonefall, et hint, eller i verste fall: taushet. Taushet er den mest effektive muren det går an å bygge. Den er så godt som ugjennomtrengelig, og dess lengre den står, dess vanskeligere blir det også å rive den. Mange menn liker å bygge «taushetsmurer», men også noen kvinner. Slike murer er effektive, men også mer destruktive og adskillende enn hvilke som helst andre murer.

Så derfor: Riv murene ned og bygg broer i stedet! Det er en mye bedre hobby. Men dessverre så er ikke «mur-riving» helt ufarlig heller. For det er bare du som kan rive din mur. Du kan ikke rive andres. Og hvis du river ned muren din og stiller deg fram naken og sårbar, risikerer du at den andre ikke river sin mur. Og så står du der da som den som er lettest å «ta» av alle. Men slik å stille seg i «rampelyset» er faktisk det modigste av alt du kan gjøre. For du stiller deg midt på scenen helt «naken» og sårbar. Ingenting er mer modig enn det. Men det er den eneste måten murer kan rives på: Noen må begynne. Så i dag ønsker jeg å velsigne alle brobyggere i verden. Det er heldigvis en god del av dem, også.

Til slutt: Da vi var nesten hjemme viste min partner meg et tre som hun sa hun ble tissetrengt av å se på hver gang hun gikk forbi. (se bilde). Jeg hadde ikke lagt merke til treet før, selv om jeg hadde gått forbi der mange ganger før. Så husk: Det er alltid mye nytt og spennende å oppdage; - også hos partneren din. Jeg er heldig, fordi jeg er gift med en brobygger. Og det er flott, for uten murer blir også utsikten inn til andres hjerte, mye bedre!