Reiser | himmel-jord.com

En road-trip

Jeg og min kone har tradisjon for en road-trip hver sommer. I fjor kjørte vi langs kysten av Bohuslen i Sverige. I år hadde vi bestemt oss for en mer kortreist tur i vårt eget land gjennom Agder og deler av Vestfold og Telemark.

Det ble en innholdsrik og flott tur som kan anbefales for andre også. Vårt prosjekt var å kjøre småveier, og ikke for langt hver dag. Og heller stoppe ofte for opplevelser og turer.

Vi hadde satt av siste uka i juni til turen. Vi startet hjemmefra i Kristiansand på en lørdag, og brukte den første dagen på å komme oss til Arendal. Vi kjørte ytterst langs kysten i fint og varmt vær. Vi var innom Blikksund, Brekkestø og Storesand i Fevik. Det var mye fint å se, og også forfriskende med et bad (15 grader) på Storesand.

Vi overnattet hos familie i Arendal, og neste dag kjørte vi videre mot Tvedestrand, og så ut langs kysten mot Laget og langs Sandnesfjorden. Her gikk vi tur ut til jettegrytene på Sild. På ettermiddagen kjørte vi til Gjeving, tok ferga ut til Lyngør, og taxibåt videre ut til Lyngør fyr, der vi overnattet. På mandagen gikk vi turer i og rundt Lyngør, og på ettermiddagen kjørte vi til Larvik og overnattet på et gjestehus der.

Tirsdagen hadde vi satt av til Stavern. Først gikk vi tur i bøkeskogen i Larvik, og så besøkte vi Nerdrummuseet. Der var det lang kø av folk allerede før museet åpnet. Mye av populariteten skyldes nok tv-serien som gikk i vinter. Museet var en flott opplevelse. Bildene talte i alle fall til meg, sikkert fordi jeg har sans for håndverkskvaliteten, men også fordi jeg tenker at gamle myter og forestillinger fortsatt har relevans fordi de viser oss noe som alltid er sant og fellesmenneskelig. Jeg kjøpte også en bok der filosofen Carl Korsnes samtaler med Odd Nerdrum om hans liv og tanker.

Etterpå gikk vi tur langs kyststien og var bla innom Fredriksten Verft og Minnehallen for sjømennene som mistet livet i 1. og 2. verdenskrig.

Utpå dagen kjørte vi opp langs vestsiden av Norsjø, var innom slusene i Ulefoss, Sagavoll Folkehøgskole (der jeg gikk for 50 år siden) i Gvarv, før vi ankom Bø hotell i kveldingen.

Tirsdagen hadde vi satt av til Lifjell. Både fordi det er et flott turområde med godt merkede stier, men også fordi det var der jeg på mange måter fikk livskursen min staket ut for 50 år siden.

Det var dette som hendte: Vi var flere elever fra folkehøgskolen som var på skitur på Lifjell, men tre av oss bestemte oss langt inne på fjellet for å fortsette turen. Vi ville gå over hele Lifjell og komme oss ned til Seljord. De andre gikk tilbake til bussen, og kjørte tilbake til skolen. Vi visste overhodet ikke hva vi hadde gitt oss ut på, for det var mye lengre enn vi hadde trodd. Det var kaldt også, og det begynte å bli mørkt. Vi kom ut på kanten av fjellet, og kunne se veien fra Bø til Seljord, og Seljordvannet langt nede under oss. Vi bestemte oss for å prøve å komme oss ned dit, men det ble brattere og brattere, og snøen var kjempedyp. Vi måtte ta av oss skiene, og skled og basket oss nedover. Til slutt ble det så stupbratt at vi ikke kom oss lenger ned, og opp igjen var ikke å tenke på engang. Vi var fryktelig slitne, brakk av noen grankvister, og la oss ned på en fjellhylle for å hvile oss. Da hørte jeg de to andre be til Gud om at han måtte hjelpe oss. Jeg hørte at de både var redde, og at de hadde tro på at Gud kunne gripe inn. Jeg trodde ikke på Gud, og var mer redd for at vi skulle sovne. For det var nærmere 20 minusgrader, og jeg trodde at hvis vi sovnet, kom vi til å fryse ihjel.

Etter en stund trodde jeg de andre hadde sovnet, så jeg fikk dem opp, og sa vi måtte prøve å komme oss ned en gang til. Vi gikk et stykke bortover fjellhylla i samme høyde, og til slutt så vi et visnet grantre som hadde falt nedover et stup. Vi ålte oss ned mellom grenene på grantreet, kom oss forbi det bratteste området, og kom oss etterhvert helt ned til veien. Like etterpå kom det en bil for full musikk med ungdommer fra fest i Seljord. De stoppet og tok oss med i bilen sin. Vi fikk presset oss inn med ski og alt, og sluppet av på folkehøgskolen en halv time senere. Da var klokka nærmere 3 på natta. Men på folkehøgskolen var alt stille, og ingen hadde savnet oss, eller begynt å lete etter oss.

Jeg husker enda godt hva jeg tenkte da jeg stod på veien ved Seljordvannet: “Erlend, Gud finnes, og han vil at du skal leve. Det er han som har reddet deg, og han har en mening med livet ditt.”

Ikke lenge etter bestemte jeg meg for å bli kristen, begynte på Menighetsfakultetet i Oslo, og etter hvert fikk jeg en 30 års karriere som kateket i den norske kirke.

Onsdagen i 2025 ble det god tid til en fin fjelltur i det samme området, og når vi senere kjørte langs Seljordvannet, fikk jeg også vist min kone den bratte fjellskråningen jeg hadde klatret ned på vinteren 50 år tidligere.

På kvelden ankom vi Dalen hotell der vi hadde bestilt overnatting. Det ble også fint fordi stedet i seg selv er en flott opplevelse, men også fordi vi fikk oppgradert rommet vårt gratis til en luksussuite med egen balkong med utsikt ut over Bandak-vannet. Jeg er en mann som liker det enkle og jordnære, men jeg fikk likevel sansen for den luksusen og stilen som hotellet representerer.

Torsdagen kjørte vi tilbake til hytta vår på Vegårshei, og var innom tretoppstien i Fyresdal på veien. Etter en natt på hytta, kjørte vi hjem igjen, og fullførte dermed rundturen vår.