Verdens beste språkkafé – på Nodeland!

Dette var overskriften i Fritidsnytt etter besøket vi fikk på språkkaféen tidligere i vår. Språkkafeen har vært drevet i sin nåværende form i over to år. Vi samles på biblioteket på Nodeland i Kristiansand, og vi er 9 språktrenere som trives godt med oppgaven. Det gjør vi både fordi vi trives sammen, og fordi vi får venner fra hele verden. Og i tillegg kan vi hjelpe dem til å forstå det norske språket og den norske kulturen enda bedre.

Det var redaktør Ragna Marie Henden som besøkte oss fra Fritidsnytt. 

Her er det Fritidsnytt skrev om oss etterpå:

Hver onsdag ettermiddag er det språkkafé på Nodeland. Bak tilbudet står Frivilligsentralen i samarbeid med biblioteket. Ifølge de som kommer er dette «verdens beste språkkafé».  – Her er vi som en stor familie, og samler fra 15 til 30 deltakere hver gang, forteller primus motor for det hele, Erlend Waade.

Fritidsnytt får være med på språkkafé i kantina ved Nodeland bibliotek. Det summer av ulike språk, og mange er glade for å se hverandre igjen, og nye blir godt tatt imot.

Her er det et fast program med mange muligheter til å praktisere norsk. Først er det presentasjon rundt bordet, så gjennomgang av et språktema, samtaler i grupper om tema, og så en oppsummering fra alle til slutt. Det hele ledes med tydelig stemme av Erlend, som har ledet språkkaféen sammen med ni andre språktrenere i tre år.

Og så må vi ikke glemme serveringen! Her er det to kvinner fra Thailand, Yui og Tim, som bytter på å bake de lekreste kaker til kaffen hver gang. Det er også viktig med den sosiale praten over kaffekoppen. I dag får vi smake nydelig muffins fra Tim.

Fra ni land!

Når vi er på besøk er det 15 innvandrere fra ni land som deltar, i tillegg til seks norske språktrenere. Her er det folk fra Australia, Eritrea, Somalia, Kamerun, Ukraina, Thailand, Spania, Syria og Iran. Og alle vil bli bedre til å snakke norsk!

Noen er kommet langt i språklæringen, og er ute etter å spesialisere seg. Andre er nye og gjør seg forstått med enkle ord. Men her er det «høyt under taket» og trivelig og sosial og god stemning. Til Nodeland kommer det folk fra hele Kristiansand, og som tar turen til Nodeland en gang i uka for å gå på språkkafé.

Lærerikt også for de norske

Jeg synes det er veldig inspirerende og lærerikt å komme her. Vi møter folk fra andre land og blir kjent med mange. Kona og jeg kommer hit så sant vi kan hver uke, sier pensjonist og språktrener Nils Terje. Han er en av ti norske som bidrar med språktrening og rettleder i gruppene.

Musab fra Syria er også med som språktrener. Han bor på Nodeland og har gått på språkkaféen her i flere år som vanlig deltaker, men er nå oppgradert til språktrener. Han kan norsk inkludert grammatikk til fingerspissene, og jobber også som tolk og tospråklig lærer.

Grammatikk på timeplanen

I dag er det verb og grammatikk på timeplanen. Erlend forklarer og assistent og språktrener May skriver på tavla. Det diskuteres om modale hjelpeverb, hjelpeverb og bruk av ulike verb. Erlend gir eksempler og forklarer, og det noteres og stilles spørsmål underveis av deltakerne.

Etter grammatikken, som også norske får frisket opp, er det samtale i grupper, og ikke minst – nå er det kaffe og kake.

Kaffe og kake, - og gruppesamtaler

Fritidsnytt får være med en gruppe i samtalen, og spør om hvorfor de går på språkkafé.

Yui fra Thailand har bodd mange år i Norge, men ønsker stadig å bli bedre i norsk.

– I Thailand har vi ikke samme type grammatikk som i Norge, så jeg synes det er vanskelig. Jeg ble med her på språkkafé i fjor for å treffe andre og lære mer, forteller Yui, som er utdannet kokk og baker kaker til samlingene. Hun har jobbet som kokk på sykehuset, og presiserer at der er det ekstra viktig at både norske og innvandrere spør dersom det er noe de ikke forstår. Ellers kan det få katastrofale følger.

Majid fra Kurdistan (Syria) snakker godt norsk, og synes dette er den beste måten å lære norsk på. – Jeg prøver å utvikle meg og stadig lære mer gjennom å prate mer med nordmenn. Det er flere språkkaféer i byen, og jeg går på noen av disse for å utvikle meg. Dette gjør jeg i tillegg til språkopplæringen på Kongsgård skolesenter, og nå også praksis i jobb. Språkkaféen på Nodeland er en av de beste, mener han. Kaféen i Vågsbygd kirke er kanskje hakket bedre etter hans mening på det skriftlige opplegget, forteller Majid, som har bodd ett og et halvt år i Norge.

Elena fra Ukraina kom til Norge i 2023, og har deltatt på språkkaféen i fem måneder. Hun synes også at det å snakke med andre her hjelper godt, og merker at hun blir bedre for hver gang.

Det merker også språktrener Musab fra Syria. – Jeg opplever at de som kommer her hver uke blir bedre for hver gang, sier han og skryter av Elenas utvikling.

Forskjellige dialekter er et problem

– Men selv om jeg er språktrener, må jeg som innvandrer si at vi har en utfordring med alle dialektene i Norge. På skolen og språkkafeen lærer vi bokmål, men så snakkes det et utall av dialekter i hele Norge. Det gjør det vanskelig for oss som skal forstå dialekter med mange andre ord og ulike måter å uttale norsk på, sier Musab, og himler med øynene.

OL-deltaker på ski fra Iran

Etter gruppesamtalene er det felles samling til slutt, der deltakerne utfordres av Erlend til å fortelle hva de snakket om i gruppene. Her er det god språktrening og alle støtter hverandre i å snakke norsk. Vi får blant annet høre skiløperen Zattar fra Iran forteller om sin deltakelse i fire vinter-OL på ski. Imponerende innsats!

Stemningen på språkkaféen er raus og inkluderende, og alle virker som de føler seg trygge til å praktisere norsk og få hjelp og korrigering av andre. Det er en imponerende innsats fra mennesker fra hele verden!

Fellesskap og fargerike kulturer

Trønderen Erlend utfordrer og leder på bokmål. Her er det ikke stedet for kjappe trønderske vendinger. Erlend er nå pensjonist, og har blant annet vært lærer i voksenopplæringen på Birkelid. Han har også videreutdanning i norsk for fremmedspråklige.

– Den viktigste grunnen til at jeg er med på språkkaféen, er at jeg lærer så mye selv, og blir glad i de som kommer. Jeg synes at andre kulturer ofte er mer fargerike og spennende enn den litt grå norske, sier han med et smil.

– Men nesten like viktig er det utrolig fine fellesskapet og samarbeidet vi språktrenere har. Vi opplever at den jobben vi gjør er utrolig meningsfull, og vi gleder oss til hver språkkafé, forteller Erlend.

Vi i Fritidsnytt takker for oss og et hyggelig kafébesøk, og ønsker alle lykke til videre med å lære norsk!

“Gud, Adam, Eva og oss”

19. november skal jeg være med i en samtale der tre personer skal forsøke seg på et psykologisk blikk på bibelens skapelsesfortelling. Samtalen har fått undertittelen:

Bibelens skapelsesfortelling; - mer interessant enn Big Bang-teorien?

Noen vil nok tenke at det er en tåpelig eller provoserende undertittel, men det er likevel dette spørsmålet en prest, en psykolog og en forfatter prøver å finne ut av i denne samtalen. Og vi ønsker å lytte til hverandres nokså forskjellige innfallsvinkler for å lære mer. Nettopp fordi vi tror at det er slik vi kan bli litt klokere, og utvide horisonten vår.

Psykologen heter Sondre Risholm Liverød. Han er psykologspesialist ved DPS Solvang. Han er også kjent som WebPsykologen. Presten heter Aud Sunde Smemo, og jobber som sogneprest i Domkirken menighet i Kristiansand. Jeg er forfatteren, og heter Erlend Waade. Jeg er uførepensjonist, men har tidligere jobbet som Folkekirke-kateket i Kristiansand/Songdalen i mange år.

Arrangører er Kristiansand Domkirkemenighet og WebPsykologen. Samtalen blir streamet digitalt, og vil bli lagt utsom en lenke på min, domkirkens og webpsykologens FB/nett-sider i etterkant av samtalen. Slik kan interesserte se/høre på den når det passer for dem.

Noen tanker jeg har i forkant av samtalen:

Denne eldgamle skapelsesmyten blir gjerne regnet som den viktigste grunnlagsfortellingen i den kristne/vestlige del av verden. Likevel tenker nok mange at den er full av utdaterte forestillinger og gammel overtro. Og de gjør det ikke uten grunn. For hva skal vi egentlig tenke om en fortelling der ting oppstår bare ved å snakke, der mennesker blir laget av jord og ribbein, der det opptrer en snakkende slange, trær med frukter som gir visdom eller evig liv, og en gud som vandrer rundt i en hage, og som vi også får vite tankene til?

Jeg tror også mange forkaster fortellingen fordi de tror den handler om noe som faktisk skjedde på et bestemt tidspunkt, og på et bestemt sted.  Mens for meg er det tydelig at fortellingen er løftet ut av tid og sted, og har et klart mytologisk preg. Men at den er mytologisk, betyr ikke at den inneholder overtro og fri fantasi, og dermed kan glemmes eller forkastes som betydningsløs. For meg betyr det at den nettopp derfor kan ha dyp betydning for mennesker til alle tider og på alle steder. Fordi fortellingen handler om de menneskelige grunnvilkårene som oppstod en gang, og som vi alle lever under. Derfor tror jeg den handler om noe som alltid er gyldig og relevant, helt uavhengig av tid og sted. Dette kan også være grunnen til at fortellingen har overlevd og hatt så stor betydning gjennom flere tusen år. Og den har sannsynligvis også påvirket vårt tankesett og våre verdier mye mer enn vi er klar over. 

Spørsmålet er om vi fortsatt kan forstå fortellingens psykologiske og dypt allmenne sannheter. Og om den fortsatt kan leses på en måte som gjør den relevant for oss såkalt moderne mennesker. Eller om den bør forkastes fordi den inneholder forestillinger om ting folk trodde på før vi fikk de egentlige svarene gjennom de vitenskapelige fortellingene om Big Bang og evolusjon? Det er disse problemstillingene vi vil forsøke å se på i samtalen 19. november. Selv er jeg forventningsfull, men også litt spent på om vi kommer til å forstå hverandres synspunkter, og om vi ev. har vilje til å justere våre egne.

Her er uansett noen av mine spørsmål/tanker i møte med bibelens skapelsesfortelling(er), og som jeg har med meg 19. november: 

Hva/hvem er “Gud”; - er det en forestilling i menneskers hoder, eller et metafysisk og allmektig vesen?

Hva betyr det at det kaos som bibelens Gud skapte god virkelighet ut av, også beskrives i de mesopotamiske skapelsesmytene? Der brukes det samme kaos-ordet om et kvinnelig monster/uhyre.

Hva betyr det at det er det talte ordet som er i stand til skape en helt ny og god virkelighet? Er det det samme vi er i stand til, og som gjør at det sies at mennesket er skapt i Guds bilde. Dvs at vi har en “guddommelig” kapasitet til å skape god virkelighet gjennom å uttale sanne ord?

Hva betyr det for likeverd/likestilling at det sies at alle mennesker; både mann og kvinne har akkurat like mye av denne kapasiteten?

Kan vi finne sporene av vår kulturs vektlegging av ytringsfrihet i bibelens skapelsesmyte?

Er fortellingen et forsøk på å beskrive hva som skjedde en gang for flere hundre tusen år siden; - da menneskene gjennom evolusjon plutselig eller gradvis fikk bevissthet/sjel. Dvs ikke bare kapasitet til å tenke, men også evnen til å tenke at de tenkte.