Innerst i sjelen

Innerst i sjelen stiger landet frem: en blank og gylden stripe land som en gang var mitt hjem.

Skogene av stillhet, stiene som går gjennom lyng og åkerland til havet utenfor.
Lyd av vind og drømmer, Lukt av jord og hav, Ryggene som retter seg når stormen bøyer av

Innerst i sjelen hvisker det hver kveld, om et skjult og annet land som en gang var meg selv.

Havet blir tilbake, dønningene slår, timeslag på timeslag mot landet utenfor.
Restene av et minne, skyggene av en sang, blander seg med jord og himmel i hver solnedgang.

Innerst i sjelen skjelver det en klang, fra et annet landskap som var meg en gang

Innerst i sjelen hvisker det hver kveld, om et skjult og annet land som en gang var meg selv.

Innerst i sjelen stiger landet frem: en blank og gylden stripe land som en gang var mitt hjem.

  • The Rose. (Min egen oversettelse)

    Kjærligheten, sier noen, er et håp som stadig dør.
    Kjærligheten, sier noen, skader hjerter så de blør.
    Kjærligheten, sier noen, er en evig sult og tørst.
    Jeg, som elsker sier dette: den er en blomst og du dens frø!

    Frykter du ditt hjerte knuses, kan du ikke danse med.
    Frykter du fra drømmen våkne, kan du heller aldri se.
    Frykter du at alt tas fra deg, har du ingenting å gi.
    Og du som frykter slik for døden, du blir heller aldri fri!

    Når din natt har vart for lenge, og din vei har vært for lang.
    Og du tror at det å elske, finnes kun i vakker sang.
    Husk at langt innunder snøen, den som skjuler dine sår.
    Ligger kimen til en knopp som, blir en rose neste vår!

  • The Rose. Engelsk tekst

    Some say love, it is a river, that drowns the tender reed
    Some say love, it is a razor, that leaves your soul to bleed
    Some say love, it is a hunger, an endless aching need
    I say love, it is a flower, and you, its only seed

    Its the heart afraid of breaking, that never learns to dance
    Its the dream afraid of waking, that never takes the chance
    Its the one who won't be taking, who cannot seem to give
    And the soul afraid of dying, that never learns to live

    When the night has been too lonely and the road has been too long
    And you think that love is only for the lucky and the strong
    Just remember in the winter, far beneath the bitter snows
    Lies the seed, that with the sun's love in the spring becomes the rose

  • Gå mot Betlehem

    Du forlot ditt land
    Stjernen tok deg med
    På en ørkengang

    Fredens konge er født et sted

    Ufred rår
    Der hvor veien går
    Og din sang om fred er på hell
    Men over en krig
    Ser du stjernen står
    Den stanset nå i kveld

    Gå mot Betlehem
    Hør en gåtefull sang
    I din dypeste natt
    Ble Guds dyreste skatt
    Betrodd din hånd en gang

    "Et pilgrimstog går over jorden. Gjennom alle land og alle tider er vi vandrere, drevet av lengsel etter å komme hjem. Hjem til byen hvor vi hører til. Hvor alt som ble adskilt skal forenes, alt som er sykt skal bli leget, alt som er sønderskutt skal bli helt. Og ferden går til Betlehem. Hvor himmelkongen, Han som skapte oss har sagt at Han vil møte oss."

    Du er framme nå
    Englesang tar fyr
    Byens slott er en stall
    Hvor de holder et hoff av dyr

    Natten blør
    Og du står på glør
    Kongen er et barn uten ord
    Men stjernen står støtt
    Over byen hvor de dør
    Rundt fredens unge mor

    Gå mot Betlehem
    Hør en gåtefull sang
    I din dypeste natt
    Ble Guds dyreste skatt
    Betrodd din hånd en gang

    Gå mot Betlehem
    Gjennom slektenes sang
    Alt som kriger har gjemt
    Og hvert navn som ble glemt
    Skal samles der en gang

  • Mitt hjerte alltid vanker

    Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom,
    der samles mine tanker som i en hovedsum.
    Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt;
    jeg kan deg aldri glemme, velsignet julenatt!

    Den mørke stall skal være mitt hjertes frydeslott,
    der kan jeg daglig lære å glemme verdens spott.
    Der kan med takk jeg finne hvori min ros består,
    når Jesu krybbes minne meg rett til hjerte går.

    Men under uten like, hvor kan jeg vel forstå
    at Gud av himmerike i stallen ligge må!
    At himlens fryd og ære, det levende Guds ord,
    skal så foraktet være på denne arme jord!

    Hvi skulle herresale ei smykket for deg stå?
    Du hadde å befale alt hva du pekte på.
    Hvi lot du deg ei svøpe i lyset som et bånd,
    og jordens konger løpe å kysse på din hånd

    Hvi lot du ei utspenne en himmel til ditt telt
    og stjernefakler brenne, å store himmelhelt?
    Hvi lot du frem ei lyne en mektig englevakt,
    som deg i silkedyne så prektig burde lagt?

    En spurv har dog sitt rede og sikre hvilebo,
    en svale må ei bede om nattely og ro,
    en løve vet sin hule hvor den kan hvile få -
    skal da min Gud seg skjule i andres stall og strå?

    Akk, kom, jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinn
    og full av lengsel sukke: Kom, Jesus, dog herinn!
    Det er ei fremmed bolig, du har den selv jo kjøpt,
    så skal du blive trolig her i mitt hjerte svøpt.

    Jeg gjerne palmegrene vil om din krybbe strø,
    for deg, for deg alene jeg leve vil og dø.
    Kom, la min sjel dog finne sin rette gledes stund,
    at du er født herinne i hjertets dype grunn!